Deponiavfall
Deponiavfall er avfall som hverken kan gjenvinnes eller energiutnyttes.
Det finnes tre kategorier av deponi:
For å kunne deponere avfall så trenger man tillatelse fra Statsforvalteren.
Denne tillatelsen vil bla. inneholde oversikt over deponikategori, krav til utførelse av deponiet, krav til kontroll av utslipp, hva man har lov å mottak, grenseverdier, samt krav til avslutning og etterdrift
Avfallsforskriften inneholder forbud mot deponering av visse typer avfall:
- Biologisk nedbrytbart avfall
- gateoppsop
- forurenset jord og forurenset muddermasse
- ristgods, silgods og sandfang fra avløpsrenseanlegg
- avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselsvare
- Eksplosivt avfall
- Estende-, oksiderende- eller brannfarlige kjemikalier
- Flytende avfall
- Radioaktivt avfall
- Smittefarlig avfall
- Kasserte dekk
Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall innebærer at våtorganisk avfall skal sorteres ut før deponering i den grad det er praktisk mulig.
Restavfall fra husholdning vil alltid inneholde en viss andel biologisknedbrytbart avfall som ikke lar seg sortere ut. Denne andelen skal reduseres til et minimum og unntak hvor TOC (totalt organisk karbon) skal ikke overstige 10% eller glødetap ikke overstiger 20%.
Det finnes også tillat å deponere:
Det er forbudt å deponere eksplosivt avfall.
Myndigheten for eksplosivt avfall er Direktoratet for brann- og elsikkerhet.
Det er ikke tillatt å deponere avfall som er etsende, oksiderende eller brannfarlige.
Dersom avfallet behandles slik at det ikke lengre innehar slike egenskaper kan det deponeres.
Det er ikke tillatt å deponere avfall i flytende form.
Deponering av radioaktivt avfall må kun skje på deponier som er spesielt tiltenkt for dette formålet.
Statens strålevern kan gi tillatelse til slike deponier.
Det er ikke tillat å deponere smittefarlig avfall fra medisinsk eller veterinærmedisinsk virksomhet.
Dersom slikt avfall er gjort smittefritt vil avfallet kunne deponeres.
Det er ikke tillatt å deponere kasserte dekk, bortsett fra sykkeldekk.
Kasserte dekk skal gå til gjenvinning eller sluttbehandling i form av forbenning
Kategori 3, inert avfall
Dette er deponikategorien som tillater færrest typer avfall.
I avfallsforskriftens kap. 9 så er intert avfall definert som:
"avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann."
Avfallstyper som i hovedsak kan deponeres i kategori 3 deponier er jord og stein, glass, murstein, betong, takstein og keramikk og glassfiberavfall uten organiske bindemiddel.
Kategori 3 deponier kan også deponere lett forurensede masser, men dette vil kreve testing slik at man kan forsikre at avfallet ikke overskrider grenseverdiene i avfallsforskrfitens kap. 9 vedlegg 2. Disse grenseverdiene omfatter både tungmetaller, halogener, hydrokarboner og organisk karbon.
For kategori 3 deponier så er grenseverdien for TOC (totalt orgainsk karbon) i avfallet 3%.
Kategori 2, ordinært avfall
Denne deponikategorien tillater flere avfallstyper til deponering, men stiller høyere krav til utførelse av deponiet.
I avfallsforskriftens kap. 9 så er ordinært avfall definert som:
"ethvert avfall som ikke er omfattet av bokstavene b-e", det vil si, ikke farlig-, eksplosivt-, radioaktivt- eller smittefarlig avfall.
Avfallstyper som i hovedsak kan deponeres i kategori 2 deponier er sandfang og gateoppsop (unntatt deponiforbudet av avfall som inneholder over 10% TOC i avfallsforskriften), porselen, isolasjon, sammensatte større plastprodukter som ikke kan gjenvinnes og er vanskelig å håndtere, glassfiber o.l.
Kategori 2 deponier tillater som ofteste å deponere gips og asbest i egne celler, og med de ekstra krav som stilles. Dette vil eventuelt komme fram i tillatelsen.
Kategori 2 deponier vil også som interte kunne deponere lett forurensede masser. Forskjellen er at kategori 2 deponier har høyere grenseverdier for bla. tungmetaller, halogener, hydrokarboner og organisk karbon.
For kategori 2 deponier så er grenseverdien for TOC (total organisk karbon) i avfallet 5%.
Kategori 1, farlig avfall
Denne deponikategorien tillater deponering av visse typer uorganisk farlig avfall.
Kategori 1 tillater kun deponering av farlig avfall og avfall som forurensningsmyndighetenes kriterier for deponering av farlig avfall (Avfallsforskriftens kap. 11, vedlegg 2). Det vil si at ordinært- og inert avfall ikke skal deponeres i deponi for farlig avfall.
Pr. i dag så eksisterer det bare ett deponier for farlig avfall in Norge å det er Langøya (NOAH) utenfor Holmestrand. På Langøya deponeres industrisyre, flyveaske fra forbrenningsover og annet uorganisk avfall som støpes inn i gips, som deretter deponeres.
For kategori 1 deponier så er grenseverdien for TOC (total organisk karbon) 6% og glødetap 10%.